Her venter hun på å få slippe ut av bilen.
Ånei - ikke gå under der!Jovisst, hun skulle under vogna. Helt innerst, og umulig å få tak i igjen. Jeg så ikke noe annet valg enn å dunke i veggen for å skremme henne fram, og da løp hun mot hovedveien og oppover den bratte bakken (alle som har vært i Åsgårdstrand vet hvilken bakke som er bratt). Jeg klarte ikke holde følge og borte var hun. Hadde hun løpt videre oppover, inn en liten gate eller inn i hagen jeg stod ved siden av. Hagen ved siden av var eneste mulighet for å finne henne igjen, så jeg hadde ikke annet valg enn å prøve der. Det var noen bråkete kråker i et rte på eiendommen så jeg tenkte de hadde funnet Punktum, men jeg kunne ikke se henne. Jeg lette litt rundt, men kråkene fortsatte å bråke så jeg gikk bort til treet å kikket nøyere -og der fant jeg Punktum. Hun lå helt stille og ver veldig redd, men helt rolig.
Jeg bar henne ned til bilen og vi kjørte hjem med en gang. Hele veien som hun på fanget til Yeni. Blir nok en stund til neste gang Punktum er på tur, ja...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar