mandag 27. september 2010
søndag 26. september 2010
torsdag 23. september 2010
Om å ta vare på øyeblikkene
Denne teksten er inspirert av min nye sjef i Norske Bransjemagasinet. Daglig er jeg ute og selger. Hvis jeg føler meg "passe" eller er slapp en dag vil det påvirke resultatene mine. Da sier sjefen til meg (kanskje ikke helt ordrett): "Tenk på et tilfelle hvor du oppnådde noe spesielt! Hvordan følte du deg da? Kopiér de følelsene! Få den samme feelingen!"
Vi snakker ofte om å ta vare på øyeblikkene, og vi gjør det kanskje ved å ta bilder, snakke om de eller skrive om de.
I ettertid forteller vi videre det vi så, eller hva som gjorde øyeblikket så spesielt. Ikke dumt dét, men hva er det egentlig som gjør disse øyeblikkene så spesielle at de blir verdt å ta vare på? Vet vi egentlig det? Er det virkelig det vi ser, hører og gjør som gjør øyeblikket spesielt?
Det vi tar vare på er ofte det vi vil bruke til å fortelle en historie videre eller imponere andre, og det er alltid greit å ha noen historier å fortelle - men hva kan øyeblikket gjøre for deg? For deg selv!
Når vi deler disse opplevelsene med andre gjør vi oss følelser, men følelsen er ofte forbundet til gleden av å ha en historie å fortelle. Andre ganger kan man være alene og tenke tilbake på ting man har opplevd, og man føler seg kanskje rikere på erfaring.
Det er her det mangler noe vesentlig.
Følelsene du hadde i øyeblikket! Hva følte du? Hvordan følte du deg, og hva var det som fikk deg til å føle deg så fantastisk bra? Følelsene du har i de gode øyeblikkene er viktig å lagre. De kan være vanskelig å ta bilde av..., men det er mulig å skrive de ned, eller kanskje har du god hukommelse.
Det verdifulle med disse følelsene er at du kan hente de fram hver dag, eller dager du føler deg slapp eller nedfor. Da kan du lete opp de gode opplevelsene og kopiere den gode følelsen!
Dette er en krevende prosess. Å sette ord på følelser kan være både vanskelig og tidkrevende. Kanskje er faktisk et fotografi av det gode øyeblikket til god hjelp for å få tilbake den gode følelsen, men for mange vil det bety å tenke annerledes når man tar bilder. Du bør nok helst være på bildet selv, -og der stråler du!
Ved å være oppmerksom på følelsene når noe positivt skjer, og kanskje meditere på dem så de setter seg i underbevisstheten, får man et lykkeligere og bedre liv. Du vil med det tiltrekke deg flere positive opplevelser.
Ved å ta vare på de gode følelsene får altså minnene større verdi. Ta vare på minner for deg selv og andre. Har du muligheten til det; ta bilder av mennesker som stråler! Ta bilder som viser masse gode følelser! De blir verdifulle - for personene på bildene!
Vi snakker ofte om å ta vare på øyeblikkene, og vi gjør det kanskje ved å ta bilder, snakke om de eller skrive om de.
I ettertid forteller vi videre det vi så, eller hva som gjorde øyeblikket så spesielt. Ikke dumt dét, men hva er det egentlig som gjør disse øyeblikkene så spesielle at de blir verdt å ta vare på? Vet vi egentlig det? Er det virkelig det vi ser, hører og gjør som gjør øyeblikket spesielt?
Det vi tar vare på er ofte det vi vil bruke til å fortelle en historie videre eller imponere andre, og det er alltid greit å ha noen historier å fortelle - men hva kan øyeblikket gjøre for deg? For deg selv!
Når vi deler disse opplevelsene med andre gjør vi oss følelser, men følelsen er ofte forbundet til gleden av å ha en historie å fortelle. Andre ganger kan man være alene og tenke tilbake på ting man har opplevd, og man føler seg kanskje rikere på erfaring.
Det er her det mangler noe vesentlig.
Følelsene du hadde i øyeblikket! Hva følte du? Hvordan følte du deg, og hva var det som fikk deg til å føle deg så fantastisk bra? Følelsene du har i de gode øyeblikkene er viktig å lagre. De kan være vanskelig å ta bilde av..., men det er mulig å skrive de ned, eller kanskje har du god hukommelse.
Det verdifulle med disse følelsene er at du kan hente de fram hver dag, eller dager du føler deg slapp eller nedfor. Da kan du lete opp de gode opplevelsene og kopiere den gode følelsen!
Dette er en krevende prosess. Å sette ord på følelser kan være både vanskelig og tidkrevende. Kanskje er faktisk et fotografi av det gode øyeblikket til god hjelp for å få tilbake den gode følelsen, men for mange vil det bety å tenke annerledes når man tar bilder. Du bør nok helst være på bildet selv, -og der stråler du!
Ved å være oppmerksom på følelsene når noe positivt skjer, og kanskje meditere på dem så de setter seg i underbevisstheten, får man et lykkeligere og bedre liv. Du vil med det tiltrekke deg flere positive opplevelser.
Ved å ta vare på de gode følelsene får altså minnene større verdi. Ta vare på minner for deg selv og andre. Har du muligheten til det; ta bilder av mennesker som stråler! Ta bilder som viser masse gode følelser! De blir verdifulle - for personene på bildene!
lørdag 11. september 2010
Gelégenerasjonen
Det snakkes mye om gelégenerasjonen, også kjent som generasjon Z (1990 - 2000). De er vokst opp i trygge omgivelser, og i sin oppvekst er de sammenlignet med tidligere generasjoner ikke, eller i liten grad, påført fysisk skade under lek. Dette er generasjonen mange mener har godt av å brekke en arm eller to...
Forskeren Ronald Melzak (http://en.wikipedia.org/wiki/Ronald_Melzack) forsket på smerte, og i et forsøk alte han opp valper i polstrede omgivelser. Hundene unngikk sår og småskader under oppveksten, og lærte derfor ikke grunnleggende reaksjoner på smerte. De reagerte f.eks. ikke om de ble stukket i poten med nål, men hunder i kull som vokste opp i normale omgivelser hylte av smerte.
På bakgrunn av forsøk som dette konkluderte man med at mye av det vi kaller smerte, og også den ubehagelige følelsen vi kaller reaksjon, er tillært og ikke instinktiv. Dette og andre forsøk antyder at de høyere hjernefunksjonene i mange tilfeller kan overkjøre smertesignalene fra de lavere trinnene på smertens vei. Det er altså forskjeller på hvordan vi reagerer på smerte i forhold til hva vi er tillært om hva som gjør vondt.
Hvis en generasjon ikke lærer i oppveksten at smerte gjør vondt, blir de altså bedre rustet til å stå i mot smerter - ikke dårligere- som det ofte blir beskrevet i medier og debatter.
Når man ser på dette i litt perspektiv, og tenker på all vold denne generasjonen har sett i forbindeles med nyheter, spill og filmer, og vi tar i betraktining at de har høyere smerteterskler kan man jo spørre om det er sammenheng med den økende grove og blinde volden?
Til slutt.
Ettersom det er miljøet i oppveksten som setter oss i stand til å føle fysisk smerte, er det også mulig å justere sine egne smerteterskler med for eksempel meditasjon eller hypnose i ettertid.
Smerte er forøvrig en nyttig følelse. Den lagrer effektivt hva som kan være skadelige handliger i hukommelsen, og vi blir samtidig bevisst våre kroppsdeler.
Ref: ISBN 978-82-91614-61-8
Forskeren Ronald Melzak (http://en.wikipedia.org/wiki/Ronald_Melzack) forsket på smerte, og i et forsøk alte han opp valper i polstrede omgivelser. Hundene unngikk sår og småskader under oppveksten, og lærte derfor ikke grunnleggende reaksjoner på smerte. De reagerte f.eks. ikke om de ble stukket i poten med nål, men hunder i kull som vokste opp i normale omgivelser hylte av smerte.
På bakgrunn av forsøk som dette konkluderte man med at mye av det vi kaller smerte, og også den ubehagelige følelsen vi kaller reaksjon, er tillært og ikke instinktiv. Dette og andre forsøk antyder at de høyere hjernefunksjonene i mange tilfeller kan overkjøre smertesignalene fra de lavere trinnene på smertens vei. Det er altså forskjeller på hvordan vi reagerer på smerte i forhold til hva vi er tillært om hva som gjør vondt.
Hvis en generasjon ikke lærer i oppveksten at smerte gjør vondt, blir de altså bedre rustet til å stå i mot smerter - ikke dårligere- som det ofte blir beskrevet i medier og debatter.
Når man ser på dette i litt perspektiv, og tenker på all vold denne generasjonen har sett i forbindeles med nyheter, spill og filmer, og vi tar i betraktining at de har høyere smerteterskler kan man jo spørre om det er sammenheng med den økende grove og blinde volden?
Til slutt.
Ettersom det er miljøet i oppveksten som setter oss i stand til å føle fysisk smerte, er det også mulig å justere sine egne smerteterskler med for eksempel meditasjon eller hypnose i ettertid.
Smerte er forøvrig en nyttig følelse. Den lagrer effektivt hva som kan være skadelige handliger i hukommelsen, og vi blir samtidig bevisst våre kroppsdeler.
Ref: ISBN 978-82-91614-61-8
Abonner på:
Innlegg (Atom)