Gelégenerasjonen

Det snakkes mye om gelégenerasjonen, også kjent som generasjon Z (1990 - 2000). De er vokst opp i trygge omgivelser, og i sin oppvekst er de sammenlignet med tidligere generasjoner ikke, eller i liten grad, påført fysisk skade under lek. Dette er generasjonen mange mener har godt av å brekke en arm eller to...

Forskeren Ronald Melzak (http://en.wikipedia.org/wiki/Ronald_Melzack) forsket på smerte, og i et forsøk alte han opp valper i polstrede omgivelser. Hundene unngikk sår og småskader under oppveksten, og lærte derfor ikke grunnleggende reaksjoner på smerte. De reagerte f.eks. ikke om de ble stukket i poten med nål, men hunder i kull som vokste opp i normale omgivelser hylte av smerte.
På bakgrunn av forsøk som dette konkluderte man med at mye av det vi kaller smerte, og også den ubehagelige følelsen vi kaller reaksjon, er tillært og ikke instinktiv. Dette og andre forsøk antyder at de høyere hjernefunksjonene i mange tilfeller kan overkjøre smertesignalene fra de lavere trinnene på smertens vei. Det er altså forskjeller på hvordan vi reagerer på smerte i forhold til hva vi er tillært om hva som gjør vondt.

Hvis en generasjon ikke lærer i oppveksten at smerte gjør vondt, blir de altså bedre rustet til å stå i mot smerter - ikke dårligere- som det ofte blir beskrevet i medier og debatter.

Når man ser på dette i litt perspektiv, og tenker på all vold denne generasjonen har sett i forbindeles med nyheter, spill og filmer, og vi tar i betraktining at de har høyere smerteterskler kan man jo spørre om det er sammenheng med den økende grove og blinde volden?

Til slutt.
Ettersom det er miljøet i oppveksten som setter oss i stand til å føle fysisk smerte, er det også mulig å justere sine egne smerteterskler med for eksempel meditasjon eller hypnose i ettertid.
Smerte er forøvrig en nyttig følelse. Den lagrer effektivt hva som kan være skadelige handliger i hukommelsen, og vi blir samtidig bevisst våre kroppsdeler.



Ref: ISBN 978-82-91614-61-8