Noen bilder av oppussingen

Her er bilde av gulvet. Det er beiset to strøk med perlehvit og lakket 3 strøk. Det måtte 3 strøk til for å få det glatt. Vi tørrmoppet mellom hvert strøk, og lakket til det ble så glatt at det ikke lugget i moppen. Lakkingen gikk fortere for hvert strøk, og siste strøket var gjort på et par minutter....tror jeg.

Vindstopper på ytterveggen:

Batman-lampa:

Reisverket er på vei opp. Gjorde en feilberegning, og la 2x2" som overliggere på to av veggene. Brukte et par dager på å tenke over det, men kom til at det ikke var kritisk og at det fikk stå til. Det ordnet seg, så det var ikke nødvendig å rive alt igjen. Heldigvis.


Her har vi begynt på veggen og taket. Veggen ble stående sånn til taket var ferdig. På bilde er ytterveggen klett med papp, og det er feil. Vet ikke hva jeg tenkte da jeg visste godt at det skulle være plast der, men det er byttet så nå er den dekket av plast. Det gamle taket var veldig skjevt. Isolasjonen som sees i taket er 5 cm, men i resten av take gikk vi opp til 10cm. I ytterveggen er det 5cm isolasjon. Taket kjøpte vi på Bauhaus. Angrer litt på at jeg kjøpte det, fordi platene er for korte. Du hadde bare i lengden 260cm og jeg ville ha i 330cm, men da måtte de bestuille en hel pall til meg. Jeg synes det er litt dårlig, men utenom det så er både serviceen og kunnskapsnivået til de som jobber på Bauhaus upåklagelig. Også har de et kjempeutvalg - men alle lengdene på takplatene som var aktuelle for oss var 260cm... Med 260cm har vi fått skjøter på tvers, og det var noe vi ikke ville ha. De får være der nå, men når tiden kommer og vi må male det så skal vi sparkle skjøtene som er feil vei. Det hadde også gått fortere å legge om vi hadde fått 330cm. Hver plate er ca 10cm, så det tok litt tid å legge.

Mer om bilen: 4WD og vinterføre (Ford Explorer)

Denne vinteren har jeg klart å gjøre meg noen flere erfaringer om bilens 4-hjulsrtekksystem.

Det som står skrevet i forrige avsnitt om bilen viser seg å være feil på mange områder.

Senterdiffen
Senterdiffen låser elektronisk. Det er ikke nytt, men tidligere trodde jeg at fremjhlene ville spinne ved hastighetsforskjell på fram- og bakaksel. Det er ikke tilfelle. Når 4wd er innkoblet så snurrer framhjulene sammen med bakhjulene uansett.

Fremhjulene
Hvis begge fremhjulene har likt grep (blank is i dette eksempelet) og peker rett fram snurrer begge hjulene, men hvis bilen svinger overføres alle kreftene til et av hjulene - og det skjer fort. Det er nok derfor det kan være skummelt å kjøre med 4wd innkoblet på glatta. Jeg husker ikke i farta om det er det innerste eller ytterste hjulet som får kreftene når bilen svinger.

Bakhjulene
I følge det jeg har lest om bilen, så hskulle den ha diff-sperre når 4wd low var innkoblet. Det er ikke tilfelle. Bilen har ikke sperre på bakakselen (ARB air lock bak er noe jeg ønsker meg nå), men begge hjulene har like mye krefter så lenge de har likt grep.

Lavgir
Lavgir har ingen hensikt på vinterføre. Lavgir er fordel i mer ekstrem terrengkjøring og for å trekke tungt lass. På vinterføre er det fordel at bilen er så svak som mulig, for å kjøre uten hjulspinn. Med lavgir innkoblet begynner hjulene å spinne garantert.

Hva er tingen på vinterføre?
Jo, delte krefter mellom for og bakaksel og 100% sperre på bakakselen. Uten sperre på bakakselen vil bilen få hjulspinn om ett av bakhjulene kommer i kontakt med is. For de fleste er det lite aktuelt med 100% sperre på front-diffen, for med 100% sperre innkoblet foran kan ikke bilen svinge. NB! 100% sperre må bare brukes på glatt føre.

Ikke kjør fort på vinterføre med 4wd innkoblet hvis du ikke har myk kraftoverføring i front-diffen.

Rekkefølge og mål...

Nå har vi satt opp reisverket ca 3 ganger -og tror det er riktig nå.
Det er mye å tenke på som ikke står nevnt eller blir sagt, men det kan hende det er en grunn til det.

Ofte er tipsene delt opp i "Sånn setter du opp en vegg"og "Sånn legger du nytt tak". Vi skal imidlertid gjøre begge deler i samme rommet, og har gjort oss noen erfaringer.


Avstand til første stender
Vi fikk imidlertid et veldig bra tips av en badminton-venn av Yeni. I reisverket til veggen så skal det være 60cm fra punkt til punkt på stenderne, men avstanden til den første stenderen skal være 2-3 cm kortere. Før vi fikk dette tipset hadde vi selvfølgelig satt stenderne med 60 cm mellomrom...


Taket først
Noe jeg lenge vurderte frem og tilbake var om vi skulle sette opp veggen først, eller taket først. Jeg kom frem til at det var uvesentelig, men det viste seg å ikke være tilfelle. Når platene (eller panel eller hva som helst) skal skjæres til på veggen finner man ikke riktig lengde på disse før taket er lagt. Med forbehold. Hos oss er alt det gamle skjevt, så jeg må bruke de nye overliggerne å sikte etter. Med veggplatene på plass blir disse usynlige og det blir mye arbeid for å få taket rett. En anne bakdel er, at hvis takbjelkene er skrudd fast i veggen må taket tas ned for å bytte ei veggplate ved senere anledning. Kan jo være at man er uheldig å skader ei plate og den må byttes. -Da er det fordel om ikke taket er festet i den... Altså; taket må på plass før veggene.


Det finnes mange typer veggplater. Noen ser ut som panel og noen er glatte. De glatte kalles enten sponplater eller gipsplater. Vi skulle ha glatte flater.


Spon eller gips?
Vi har lenge vurdert fram og tilbake. Forhørt oss rundt og lest den info vi har funnet om det. Platene er uansett dyre, begge har god lydisolering og skal være lette å jobbe med. Hvis jeg husker rett så var gipsplatene noe rimligere enn spon, men gipsplatene har høyere egenvekt. Det var vekta på platene som avgjorde valget for oss. At det er letter å feste skruer/spiker i platene i ettertid er både positivt og negativt. Det negative er at vi kanskje ikke er like kritiske til hva vi henger på veggen, og at den følgelig kan bli overfylt.


Skjære i sponplatene
Jeg bruker stikksag for å skjære. For at jeg skal skjære rett tvinger jeg fast en rett list som saga skal følge. Skal komme med forklarende bilde så jeg slipper å skrive 1000 ord om det.
Mulig jeg bruker for grovt blad i sage, men platene fliser seg på den oppsiden. Dvs. den siden som skal vende utover må vende ned når du sager.


Hvor nøyaktig må vi være?
Til å begynne med vatret jeg alt - overalt. Det er ikkenødvendig, og tar bare masse tid. Sjekk at stenderne er rette, evt. hvilke sider på den som er rette, og bruk de rette sidene. Mål 60cm opp og nede, da blir det bra. Vi har skrudd alt sammen med vinkler istedet for å bruke spiker, og om det blir noen millimeter glipe mellom stenderne og overliggerne har ingen ting å si. For å få veggen loddrett hang vi et lodd i hver ende av overliggerne som skulle treffe nøyaktig samme sted på underliggerne. Når over- og underliggerne er satt nøyaktig opp er mye av jobben gjort. Vi har skrudd overliggerne fast i vegg og evt. gammelt tak, og underliggerne er skrudd fast i veggen og spikret til gulvet. Overligger eller underligger først? Det kommer an på den gamle veggen. Når veggen er skjev, må den siden av veggen som heller innover i rommet brukes som mal.



* Tak før vegg.
* Kortere avstand til første stender.
* Utsiden på sponplater må vende ned. Hvertfall når de sages med stikksag.