torsdag 2. desember 2010
onsdag 1. desember 2010
Kald morgen på jobb
tirsdag 30. november 2010
Industribilde
lørdag 27. november 2010
søndag 31. oktober 2010
søndag 24. oktober 2010
Toyota Prius
Forandringer i miljøhensyn
Selv om jeg vet bilen ikke er miljøvennlig å produsere, forstår jeg nå (i forhold til min kunnskap) hvor miljøvennlig den er å bruke.
Forbruk og miljø i bykjøring
Motoren slår seg som oftest av i lyskryss eller når farten stoppes av andre trafikale hensyn, og batteriet lader når bilen triller, bremser med fotbrems, motorbrems eller kjører for motor. Den kan også kø-kjøre på batteridrift. Det er veldig behagelig. Bilen sørger på sin måte at batteriet vedlikeholdslades, og er ikke noe man trenger å tenke på under kjøring. Det er likevel morsomt å legge opp kjøringen så batteriet lades så effektivt som mulig når anledningen byr seg, og at det lades uten at motoren starter. Dette er en treningssak.
-Når bilen triller lader den batteriet, og bilen bremser svakt. For å stoppe ladingen og la bilen trille som om den står i fri; trykk gasspedalen litt inn.
-Når giret står i B (motorbrems) bremser bilen ekstra "på giret", og batteriet lades fortere. Kjempegreit i nedoverbakker hvor fartsgrensen er lav. Cruisecontrol virker ikke når giret står i B.
-På kalde dager, når varmeapparatet står på, er det mye å hente på å resirkulere lufta istedet for å hente inn ny friskluft.
-Bruk cruisecontrol. Den er flink til å kjøre økonomisk.
De første minuttene. Småkjøring og kaldstarter trekker opp forbruket. Det samme gjør klimaanlegget om det skal jevne ut større temperaturforskjeller. For eksempel varme opp bilen i de kalde årstidene eller kjøle ned bilen i de kalde årstidene. Varmeapparatet er (tydeligvis) elektrisk, da det varmer selv om motoren ikke går.
Tomgangskjøring trekker snittforbruket opp. Veldig!
Noen få minutter på tomgang, og snitt forbruket kan forandre seg med 0,2-3-4-5 på mila. Når bilen står stille blir jo forbruket uendelig pr. mil, og når man er interessert i å holde snittforbruket lavt motiverer det til å slå av bilen når den ikke kjører.
Selv om jeg vet bilen ikke er miljøvennlig å produsere, forstår jeg nå (i forhold til min kunnskap) hvor miljøvennlig den er å bruke.
Forbruk og miljø i bykjøring
Motoren slår seg som oftest av i lyskryss eller når farten stoppes av andre trafikale hensyn, og batteriet lader når bilen triller, bremser med fotbrems, motorbrems eller kjører for motor. Den kan også kø-kjøre på batteridrift. Det er veldig behagelig. Bilen sørger på sin måte at batteriet vedlikeholdslades, og er ikke noe man trenger å tenke på under kjøring. Det er likevel morsomt å legge opp kjøringen så batteriet lades så effektivt som mulig når anledningen byr seg, og at det lades uten at motoren starter. Dette er en treningssak.
-Når bilen triller lader den batteriet, og bilen bremser svakt. For å stoppe ladingen og la bilen trille som om den står i fri; trykk gasspedalen litt inn.
-Når giret står i B (motorbrems) bremser bilen ekstra "på giret", og batteriet lades fortere. Kjempegreit i nedoverbakker hvor fartsgrensen er lav. Cruisecontrol virker ikke når giret står i B.
-På kalde dager, når varmeapparatet står på, er det mye å hente på å resirkulere lufta istedet for å hente inn ny friskluft.
-Bruk cruisecontrol. Den er flink til å kjøre økonomisk.
De første minuttene. Småkjøring og kaldstarter trekker opp forbruket. Det samme gjør klimaanlegget om det skal jevne ut større temperaturforskjeller. For eksempel varme opp bilen i de kalde årstidene eller kjøle ned bilen i de kalde årstidene. Varmeapparatet er (tydeligvis) elektrisk, da det varmer selv om motoren ikke går.
Tomgangskjøring trekker snittforbruket opp. Veldig!
Noen få minutter på tomgang, og snitt forbruket kan forandre seg med 0,2-3-4-5 på mila. Når bilen står stille blir jo forbruket uendelig pr. mil, og når man er interessert i å holde snittforbruket lavt motiverer det til å slå av bilen når den ikke kjører.
søndag 17. oktober 2010
Ford Explorer selges
Nå er Forden lagt ut på finn.no til en, etter min mening, lav pris. Pga. ny jobb har vi investert i ny bil, en Toyota Prius, noe jeg trodde jeg aldri kom til å kjøre eller langgt mindre kjøpe (ref. tidligere bloggpost). Hittil er vi fornøyde med Priusen, men vi får se om den dekker vårt behov over tid. Mer om Priusen etterhvert.
Link til annonse
Redigert: Det tok ca 2 timer fra annonsen ble lagt ut til bilen var besiktiget, prøvekjørt og solgt. Jeg får sette prisen litt høyere neste gang.
Link til annonse
Redigert: Det tok ca 2 timer fra annonsen ble lagt ut til bilen var besiktiget, prøvekjørt og solgt. Jeg får sette prisen litt høyere neste gang.
lørdag 16. oktober 2010
Ulefoss 16. oktober
Martine med kusinene Kathrine og Elisabeth
Fra venstre: Kathrine, Martine, Elisabeth.
Prøvekjørte ny-bilen en tur til Ulefoss, og vi er fornøyd selv om den ikke er like komfortabel som Ford Explorer. Forden har bedre seter, man sitter høyere og setene i Exploreren er visstnok bedre å sove i. Mer om 'ny-bilen' kommer snart.
Prøvekjørte ny-bilen en tur til Ulefoss, og vi er fornøyd selv om den ikke er like komfortabel som Ford Explorer. Forden har bedre seter, man sitter høyere og setene i Exploreren er visstnok bedre å sove i. Mer om 'ny-bilen' kommer snart.
mandag 27. september 2010
søndag 26. september 2010
torsdag 23. september 2010
Om å ta vare på øyeblikkene
Denne teksten er inspirert av min nye sjef i Norske Bransjemagasinet. Daglig er jeg ute og selger. Hvis jeg føler meg "passe" eller er slapp en dag vil det påvirke resultatene mine. Da sier sjefen til meg (kanskje ikke helt ordrett): "Tenk på et tilfelle hvor du oppnådde noe spesielt! Hvordan følte du deg da? Kopiér de følelsene! Få den samme feelingen!"
Vi snakker ofte om å ta vare på øyeblikkene, og vi gjør det kanskje ved å ta bilder, snakke om de eller skrive om de.
I ettertid forteller vi videre det vi så, eller hva som gjorde øyeblikket så spesielt. Ikke dumt dét, men hva er det egentlig som gjør disse øyeblikkene så spesielle at de blir verdt å ta vare på? Vet vi egentlig det? Er det virkelig det vi ser, hører og gjør som gjør øyeblikket spesielt?
Det vi tar vare på er ofte det vi vil bruke til å fortelle en historie videre eller imponere andre, og det er alltid greit å ha noen historier å fortelle - men hva kan øyeblikket gjøre for deg? For deg selv!
Når vi deler disse opplevelsene med andre gjør vi oss følelser, men følelsen er ofte forbundet til gleden av å ha en historie å fortelle. Andre ganger kan man være alene og tenke tilbake på ting man har opplevd, og man føler seg kanskje rikere på erfaring.
Det er her det mangler noe vesentlig.
Følelsene du hadde i øyeblikket! Hva følte du? Hvordan følte du deg, og hva var det som fikk deg til å føle deg så fantastisk bra? Følelsene du har i de gode øyeblikkene er viktig å lagre. De kan være vanskelig å ta bilde av..., men det er mulig å skrive de ned, eller kanskje har du god hukommelse.
Det verdifulle med disse følelsene er at du kan hente de fram hver dag, eller dager du føler deg slapp eller nedfor. Da kan du lete opp de gode opplevelsene og kopiere den gode følelsen!
Dette er en krevende prosess. Å sette ord på følelser kan være både vanskelig og tidkrevende. Kanskje er faktisk et fotografi av det gode øyeblikket til god hjelp for å få tilbake den gode følelsen, men for mange vil det bety å tenke annerledes når man tar bilder. Du bør nok helst være på bildet selv, -og der stråler du!
Ved å være oppmerksom på følelsene når noe positivt skjer, og kanskje meditere på dem så de setter seg i underbevisstheten, får man et lykkeligere og bedre liv. Du vil med det tiltrekke deg flere positive opplevelser.
Ved å ta vare på de gode følelsene får altså minnene større verdi. Ta vare på minner for deg selv og andre. Har du muligheten til det; ta bilder av mennesker som stråler! Ta bilder som viser masse gode følelser! De blir verdifulle - for personene på bildene!
Vi snakker ofte om å ta vare på øyeblikkene, og vi gjør det kanskje ved å ta bilder, snakke om de eller skrive om de.
I ettertid forteller vi videre det vi så, eller hva som gjorde øyeblikket så spesielt. Ikke dumt dét, men hva er det egentlig som gjør disse øyeblikkene så spesielle at de blir verdt å ta vare på? Vet vi egentlig det? Er det virkelig det vi ser, hører og gjør som gjør øyeblikket spesielt?
Det vi tar vare på er ofte det vi vil bruke til å fortelle en historie videre eller imponere andre, og det er alltid greit å ha noen historier å fortelle - men hva kan øyeblikket gjøre for deg? For deg selv!
Når vi deler disse opplevelsene med andre gjør vi oss følelser, men følelsen er ofte forbundet til gleden av å ha en historie å fortelle. Andre ganger kan man være alene og tenke tilbake på ting man har opplevd, og man føler seg kanskje rikere på erfaring.
Det er her det mangler noe vesentlig.
Følelsene du hadde i øyeblikket! Hva følte du? Hvordan følte du deg, og hva var det som fikk deg til å føle deg så fantastisk bra? Følelsene du har i de gode øyeblikkene er viktig å lagre. De kan være vanskelig å ta bilde av..., men det er mulig å skrive de ned, eller kanskje har du god hukommelse.
Det verdifulle med disse følelsene er at du kan hente de fram hver dag, eller dager du føler deg slapp eller nedfor. Da kan du lete opp de gode opplevelsene og kopiere den gode følelsen!
Dette er en krevende prosess. Å sette ord på følelser kan være både vanskelig og tidkrevende. Kanskje er faktisk et fotografi av det gode øyeblikket til god hjelp for å få tilbake den gode følelsen, men for mange vil det bety å tenke annerledes når man tar bilder. Du bør nok helst være på bildet selv, -og der stråler du!
Ved å være oppmerksom på følelsene når noe positivt skjer, og kanskje meditere på dem så de setter seg i underbevisstheten, får man et lykkeligere og bedre liv. Du vil med det tiltrekke deg flere positive opplevelser.
Ved å ta vare på de gode følelsene får altså minnene større verdi. Ta vare på minner for deg selv og andre. Har du muligheten til det; ta bilder av mennesker som stråler! Ta bilder som viser masse gode følelser! De blir verdifulle - for personene på bildene!
lørdag 11. september 2010
Gelégenerasjonen
Det snakkes mye om gelégenerasjonen, også kjent som generasjon Z (1990 - 2000). De er vokst opp i trygge omgivelser, og i sin oppvekst er de sammenlignet med tidligere generasjoner ikke, eller i liten grad, påført fysisk skade under lek. Dette er generasjonen mange mener har godt av å brekke en arm eller to...
Forskeren Ronald Melzak (http://en.wikipedia.org/wiki/Ronald_Melzack) forsket på smerte, og i et forsøk alte han opp valper i polstrede omgivelser. Hundene unngikk sår og småskader under oppveksten, og lærte derfor ikke grunnleggende reaksjoner på smerte. De reagerte f.eks. ikke om de ble stukket i poten med nål, men hunder i kull som vokste opp i normale omgivelser hylte av smerte.
På bakgrunn av forsøk som dette konkluderte man med at mye av det vi kaller smerte, og også den ubehagelige følelsen vi kaller reaksjon, er tillært og ikke instinktiv. Dette og andre forsøk antyder at de høyere hjernefunksjonene i mange tilfeller kan overkjøre smertesignalene fra de lavere trinnene på smertens vei. Det er altså forskjeller på hvordan vi reagerer på smerte i forhold til hva vi er tillært om hva som gjør vondt.
Hvis en generasjon ikke lærer i oppveksten at smerte gjør vondt, blir de altså bedre rustet til å stå i mot smerter - ikke dårligere- som det ofte blir beskrevet i medier og debatter.
Når man ser på dette i litt perspektiv, og tenker på all vold denne generasjonen har sett i forbindeles med nyheter, spill og filmer, og vi tar i betraktining at de har høyere smerteterskler kan man jo spørre om det er sammenheng med den økende grove og blinde volden?
Til slutt.
Ettersom det er miljøet i oppveksten som setter oss i stand til å føle fysisk smerte, er det også mulig å justere sine egne smerteterskler med for eksempel meditasjon eller hypnose i ettertid.
Smerte er forøvrig en nyttig følelse. Den lagrer effektivt hva som kan være skadelige handliger i hukommelsen, og vi blir samtidig bevisst våre kroppsdeler.
Ref: ISBN 978-82-91614-61-8
Forskeren Ronald Melzak (http://en.wikipedia.org/wiki/Ronald_Melzack) forsket på smerte, og i et forsøk alte han opp valper i polstrede omgivelser. Hundene unngikk sår og småskader under oppveksten, og lærte derfor ikke grunnleggende reaksjoner på smerte. De reagerte f.eks. ikke om de ble stukket i poten med nål, men hunder i kull som vokste opp i normale omgivelser hylte av smerte.
På bakgrunn av forsøk som dette konkluderte man med at mye av det vi kaller smerte, og også den ubehagelige følelsen vi kaller reaksjon, er tillært og ikke instinktiv. Dette og andre forsøk antyder at de høyere hjernefunksjonene i mange tilfeller kan overkjøre smertesignalene fra de lavere trinnene på smertens vei. Det er altså forskjeller på hvordan vi reagerer på smerte i forhold til hva vi er tillært om hva som gjør vondt.
Hvis en generasjon ikke lærer i oppveksten at smerte gjør vondt, blir de altså bedre rustet til å stå i mot smerter - ikke dårligere- som det ofte blir beskrevet i medier og debatter.
Når man ser på dette i litt perspektiv, og tenker på all vold denne generasjonen har sett i forbindeles med nyheter, spill og filmer, og vi tar i betraktining at de har høyere smerteterskler kan man jo spørre om det er sammenheng med den økende grove og blinde volden?
Til slutt.
Ettersom det er miljøet i oppveksten som setter oss i stand til å føle fysisk smerte, er det også mulig å justere sine egne smerteterskler med for eksempel meditasjon eller hypnose i ettertid.
Smerte er forøvrig en nyttig følelse. Den lagrer effektivt hva som kan være skadelige handliger i hukommelsen, og vi blir samtidig bevisst våre kroppsdeler.
Ref: ISBN 978-82-91614-61-8
mandag 30. august 2010
søndag 22. august 2010
Daglige bekreftelser
Begynn hver dag med å bekrefte for deg selv hvor fint du har det. Hvor fantastisk du er og hvor heldig du er. Bekreft hvem du er og hva du står for. Bekreft hva du vil med dagen! Hver dag ER en gave. Grip dagen!
Målet er å lagre de positive sidene av livet i underbevisstheten.
Hva er vitsen? Jo: Det du tenker på får du mer av. Sånn er verden, men det er to ord underbevisstheten ikke forstår og det er ikke og aldri. Det vil si at vi også får mer av ting vi ikke ønsker oss, eller ting vi ønsker at aldri skal skje!
I en voksen hjerne blir informasjon behandlet og vurdert før den lagres i underbevisstheten. Det er derfor nødvendig å gjenta setningen du vil lagre mange ganger, og det er viktig å fokusere på det du ØNSKER MER AV i livet. Glem det du ikke ønsker. Bare GLEM det. Ikke bruk tid og energi på ting du ikke ønsker.
Overfor barn er det spesielt viktig å ha fokus på dette. Ikke bruk ordene ikke og aldri. Barn lagrer alt de hører rett i underbevisstheten. Informasjonen blir ikke behandlet og vurdert først. -Og ettersom underbevisstheten ikke forstår ikke og aldri kan dette by på utfordringer...
Eksempler:
For eksempel, hvis du forteller et barn: "Ikke lek i veien" så lagres "Lek i veien" i barnets underbevissthet, og barnet vil gjøre motsatt av hva det blir fortalt. Samme med for eksempel "Ikke bli redd nå"... Barnet blir redd.
Jeg valgte bevisst å bruke ikke flere ganger i denne posten. Nå er det opp til deg å fjerne "ikke" og "aldri" fra livet ditt.
Daglige bekreftelser, "daily affirmations" på engelsk, og her er et eksempel jeg fant i bloggen Aspergman.com. Denne jenta har blitt verdensberømt for sine daglige bekreftelser.
Jessicas daily affirmations:
Målet er å lagre de positive sidene av livet i underbevisstheten.
Hva er vitsen? Jo: Det du tenker på får du mer av. Sånn er verden, men det er to ord underbevisstheten ikke forstår og det er ikke og aldri. Det vil si at vi også får mer av ting vi ikke ønsker oss, eller ting vi ønsker at aldri skal skje!
I en voksen hjerne blir informasjon behandlet og vurdert før den lagres i underbevisstheten. Det er derfor nødvendig å gjenta setningen du vil lagre mange ganger, og det er viktig å fokusere på det du ØNSKER MER AV i livet. Glem det du ikke ønsker. Bare GLEM det. Ikke bruk tid og energi på ting du ikke ønsker.
Overfor barn er det spesielt viktig å ha fokus på dette. Ikke bruk ordene ikke og aldri. Barn lagrer alt de hører rett i underbevisstheten. Informasjonen blir ikke behandlet og vurdert først. -Og ettersom underbevisstheten ikke forstår ikke og aldri kan dette by på utfordringer...
Eksempler:
For eksempel, hvis du forteller et barn: "Ikke lek i veien" så lagres "Lek i veien" i barnets underbevissthet, og barnet vil gjøre motsatt av hva det blir fortalt. Samme med for eksempel "Ikke bli redd nå"... Barnet blir redd.
Jeg valgte bevisst å bruke ikke flere ganger i denne posten. Nå er det opp til deg å fjerne "ikke" og "aldri" fra livet ditt.
Daglige bekreftelser, "daily affirmations" på engelsk, og her er et eksempel jeg fant i bloggen Aspergman.com. Denne jenta har blitt verdensberømt for sine daglige bekreftelser.
Jessicas daily affirmations:
torsdag 29. juli 2010
All we need
Sol og vann
Sol, Sollys
Alle kroppens celler er mottakelige for D-vitamin. D-vitamin påvirker bl.a. 16 krefttyper, tuberkulose og diabetes. Sollys er antibiotika og det påvirker humøret positivt.
:-)
Når sollys treffer hud omdannes det til vitamin D3 som tas opp i blodet, og kroppen kan jobbe med det. Skal du ta D-vitamin erstatning så ta D3, for da vet kroppen hva det skal gjøre med det. Vitamin D2 funker, men i veldig liten grad sammenlignet med D3.
Erstatning for D-vitamin må imidlertid tas i STORE doser. Lovlige doser i Norge er så små at de ikke har noe virkning. Bortkasta penger. Kjøp i Sverige, Ta solarium eller vær en 10-15 minutter i sola hver dag. I shorts eller bikini. Eksponér hele kroppen for sola. Da opptar kroppen 10.000 til 15.000 IE (internasjonale enheter), det er en dose stor nok til å ha positiv effekt.
Når du skal være i sola: Glem all propaganda og tenk logisk.
Opphold deg i sola midt på dagen. Ikke om morgenen, ikke om kvelden, men midt på dagen. Hvorfor? For å oppta de riktige UV-strålene!
Forklaring:
Vi har tre typer UV-stråler. UVA, UVB og UVC.
* UVC stoppes av ozonlaget.
* UVA gjør deg rynkete og forårsaker kreft.
* UVB er strålene som omdannes til D-vitaminer.
Solas vinkel mot atmosfæren om morgenen og om kvelden lar UVA slippe gjennom mens UVB reflekteres ut igjen i verdensrommet. Dette har med atmosfærens brytningsindex å gjøre.
Midt på dagen, når sola står høyt på himmelen slipper både UVA og UVB gjennom, men de positive egenskapene til UVB vinner over de negative egenskapene til UVA!
Solkrem blokkerer UVB og glass/vinduer blokkerer UVB, men de begge slipper gjennom UVA - og det er strålene du IKKE vil ha. Derfor er det ikke bra å sole seg bak et vindu, og derfor bør du unngå å bruke solkrem. Skal du oppholde deg lengre tid i sola, så bruk likevel solkrem. Den beskytter mot forbrenning.
REDIGERT: Det er kanskje ikke atmosfærens brytningsindeks som stopper UVB-stråling. Istedet kan årsaken være at atmosfæren er tykkere om UV-stålene treffer den på skrå, og fordi atmosfæren bremser høyere frekvenser slipper den lettere gjennom UVA enn UVB og UVC. Dette er fysikk for spesielt interesserte, men prinsippet om å være i sola midt på dagen for å motta de gode UV-strålene er det samme.
Etter hvert som huden blir mørkere, eller om du er født med mørk hud, må du være lenger i sola for å oppta samme mengde D-vitamin. 10-15 minutter gjelder hvit hud. I stedet for å telle minutter du oppholder deg i sola kan du sole deg til du begynner å bli litt rød. Da har du fått dosen din.
Denne videoen ble jeg oppmerksom på i bloggen Aspergman.com, som er en av mine favorittblogger.
H20. Vann
Vann har antibiotisk virkning.
I tillegg til dét, har det endel uforklarlige egenskaper.
Vann er det eneste stoffet på Jorden som kan være både flytende, gass og fast stoff, og det eneste stoffet som utvider seg når det kjøles ned.
Og det er mer: Vann er brennbart. For at et stoff skal brenne må det inneholde en viss menge vann.
For eksempel bensin inneholder vann. Fjern vannet fra bensin, og bensinen har ikke lenger egenskapen til brenne.
Noen har framsatt teorien om at vann reagerer på følelser og lyder. Det er også en tanke at vann kan huske alt det kommer i kontakt med
Drikk vann mens du ser filmen, og bedøm selv:
Sol, Sollys
Alle kroppens celler er mottakelige for D-vitamin. D-vitamin påvirker bl.a. 16 krefttyper, tuberkulose og diabetes. Sollys er antibiotika og det påvirker humøret positivt.
:-)
Når sollys treffer hud omdannes det til vitamin D3 som tas opp i blodet, og kroppen kan jobbe med det. Skal du ta D-vitamin erstatning så ta D3, for da vet kroppen hva det skal gjøre med det. Vitamin D2 funker, men i veldig liten grad sammenlignet med D3.
Erstatning for D-vitamin må imidlertid tas i STORE doser. Lovlige doser i Norge er så små at de ikke har noe virkning. Bortkasta penger. Kjøp i Sverige, Ta solarium eller vær en 10-15 minutter i sola hver dag. I shorts eller bikini. Eksponér hele kroppen for sola. Da opptar kroppen 10.000 til 15.000 IE (internasjonale enheter), det er en dose stor nok til å ha positiv effekt.
Når du skal være i sola: Glem all propaganda og tenk logisk.
Opphold deg i sola midt på dagen. Ikke om morgenen, ikke om kvelden, men midt på dagen. Hvorfor? For å oppta de riktige UV-strålene!
Forklaring:
Vi har tre typer UV-stråler. UVA, UVB og UVC.
* UVC stoppes av ozonlaget.
* UVA gjør deg rynkete og forårsaker kreft.
* UVB er strålene som omdannes til D-vitaminer.
Solas vinkel mot atmosfæren om morgenen og om kvelden lar UVA slippe gjennom mens UVB reflekteres ut igjen i verdensrommet. Dette har med atmosfærens brytningsindex å gjøre.
Midt på dagen, når sola står høyt på himmelen slipper både UVA og UVB gjennom, men de positive egenskapene til UVB vinner over de negative egenskapene til UVA!
Solkrem blokkerer UVB og glass/vinduer blokkerer UVB, men de begge slipper gjennom UVA - og det er strålene du IKKE vil ha. Derfor er det ikke bra å sole seg bak et vindu, og derfor bør du unngå å bruke solkrem. Skal du oppholde deg lengre tid i sola, så bruk likevel solkrem. Den beskytter mot forbrenning.
REDIGERT: Det er kanskje ikke atmosfærens brytningsindeks som stopper UVB-stråling. Istedet kan årsaken være at atmosfæren er tykkere om UV-stålene treffer den på skrå, og fordi atmosfæren bremser høyere frekvenser slipper den lettere gjennom UVA enn UVB og UVC. Dette er fysikk for spesielt interesserte, men prinsippet om å være i sola midt på dagen for å motta de gode UV-strålene er det samme.
Etter hvert som huden blir mørkere, eller om du er født med mørk hud, må du være lenger i sola for å oppta samme mengde D-vitamin. 10-15 minutter gjelder hvit hud. I stedet for å telle minutter du oppholder deg i sola kan du sole deg til du begynner å bli litt rød. Da har du fått dosen din.
Denne videoen ble jeg oppmerksom på i bloggen Aspergman.com, som er en av mine favorittblogger.
H20. Vann
Vann har antibiotisk virkning.
I tillegg til dét, har det endel uforklarlige egenskaper.
Vann er det eneste stoffet på Jorden som kan være både flytende, gass og fast stoff, og det eneste stoffet som utvider seg når det kjøles ned.
Og det er mer: Vann er brennbart. For at et stoff skal brenne må det inneholde en viss menge vann.
For eksempel bensin inneholder vann. Fjern vannet fra bensin, og bensinen har ikke lenger egenskapen til brenne.
Noen har framsatt teorien om at vann reagerer på følelser og lyder. Det er også en tanke at vann kan huske alt det kommer i kontakt med
Drikk vann mens du ser filmen, og bedøm selv:
Water - The Great Mystery from Ritchy Niburu on Vimeo.
lørdag 24. juli 2010
I begynnelsen
Dette består livet til en nyfødt av:
Skrike, sove og drømme i ca 3 timer, skrike, spise, rape (evt. gulpe), drite, skrike, sove og drømme i ca 3 timer, skrike, spise etc. etc..
:-)
Skrike, sove og drømme i ca 3 timer, skrike, spise, rape (evt. gulpe), drite, skrike, sove og drømme i ca 3 timer, skrike, spise etc. etc..
:-)
fredag 16. juli 2010
Abonner på:
Innlegg (Atom)